Å bygge en xDrip #1: Innføring

IMG_2452

En xDrip er en selvbygget elektronisk dings som hjelper T1-foreldre å følge med på blodsukkerverdiene til sin datter eller sønn. T1 er en forkortelse for Diabetes Type 1, altså den typen der en trenger kontinuerlig tilførsel av insulin. 

Vi har lenge hatt Dexcom G4 sender i bruk. Den ser slik ut:

Transmitter-Only_G4

Den er koblet på kroppen 24/7 via en sensor, som er en veldig tynn tråd som stikker inn i huden. Både sensoren og Dexcom G4-senderen holdes fast av en limpute. Sensoren skiftes ukentlig, men senderen Dexcom G4  kan vare i flere år.

Senderen Dexcom G4 sender signaler (på 2,4 GHz, samme frekvens som manges wifi) til Animas insulinpumpe, hvor de kontinuerlige blodsukkerverdiene, CGM, framkommer påde grafisk og i tall. Den er også programmert til å alarmere ved for høyt eller for lavt blodsukker. Problemet er at den som selv har pumpa ofte ikke våkner av denne alarmen, mens foreldrene i naborommet ofte våkner og må opp og sjekke. Er det da føling? Eller må blodsukkeret ned?

Så vet vi at det finnes måter å avlese disse verdiene på egen mobiltelefon, nettbrett, PC/Mac eller smartklokke. Tenk så utrolig deilig å bare kunne få alarm på mobilen sin, se hva det er, og slippe å stå opp til «falsk alarm»! Med Dexcom G4 mottaker skulle visst dette kunne fungere, da kablet til en Android-telefon. Ekstra kost på 550 USD, pluss frakt toll, moms og you name it. Den nye senderen, Dexcom G5, som nå er kommet på markedet, gjør dette enda enklere, visstnok. Problemet er at denne er heller ikke med på innkjøpsordningen for brukere i Norge. Et kjapt søk på nettsider viser en pris på 990 britiske pund, altså godt over 10.000 norske kroner.

Her er det facebook kommer inn i bildet. Det finnes en Dexcom brukergruppe. Ved å lese innlegg der har min kone funnet ut at det går an å lage noe tilsvarende selv, nemlig en xDrip.

IMG_2457

En xDrip består av en Wixel, som sniffer signalene fra Dexcom G4-senderen, en Bluetooth-modul (hm-10 eller hm-11) og en smarttelefon med operativsystemet Android 4.4 Kitkat eller nyere. En kan velge om en vil koble xDrip til telefonens batteri eller et eget batteri (3,7v) med tilhørende lader. Begge deler har fordeler og ulemper.

Fordelene med å koble xDrip til telefonens batteri, er at det blir billigere, det tar mindre plass, og en trenger ikke passe på å lade begge delene. En trenger heller ikke å passe på at delene er innenfor dekningsområdet for Bluetooth. Ulempene er selvsagt at når en xDrip loddes fast inni telefonen mellom ladepoler og batteri, så ryker garantien umiddelbart….

Fordelene med å ha xDrip adskilt fra telefonen er lenger batteritid på begge, en binder ikke opp telefonen på samme måten.

Utgiftene til dette er beskjedne. Min første xDrip bygde jeg rundt en Huawei Y5 til 799 kroner. For å ha muligheten til å sende sigalene opp i det store internettet, fikk jeg samtidig et tvilling-simkort til et eksisterende abonnement. Det kostet 200 kroner i etablering og ellers 30 kroner per måned. Jeg fikk kjøpt Wixel  og Bluetooth HM-10 fra en hyggelig T1-forelder som hadde bestilt inn rikelig for 350 kroner. I tillegg har jeg nok handla loddeutstyr og en tang for ca 200 kroner. Da er vi oppe i den nette sum av ca 1550 kroner. Det er forholdsvis beskjedent sammenlignet med en ny Dexcom G5 i alle fall.

Jeg holder på å lage en ny xDrip også. Og det er loddinga av denne jeg kommer til å vise i en serie videosnutter. Først litt om kostnader:

Wixel, kjøpt på amazon.com til kr 352 (hvorav 131 kroner i frakt). Bluetooth, hm-10, kjøpt på ebay fra Kina: kr 34 (fri frakt). Lipo lader: 4 kroner, inkl. frakt. Batteri, hvis jeg ikke får til å bruke noen gamle mobilebatterier jeg har liggende, kr. 23. Denne gangen tenker jeg å benytte en Huawei Y360 til kr 499. Den har Android 4.4 Kitkat som standard. Sum: 912 kroner. Som dere ser, er det Wixel som er kostbar. Jeg tar gjerne imot tips om billigere steder å få tak i.

Jeg benytter meg av dette koblingsskjemaet (funnet hos Stephen Black):

Skjermbilde 2015-12-30 kl. 22.42.55

Når det gjelder innstallering av xDrip uploader app, database i mongolab, henting av koder fra github, oppsett av app-tjeneste på Microsofts azurewebsites, og nedlasting, konfigurering og bruk av henholdsvis Nigthscout app (iPhone) og Nightwatch app (Android), må dette vente. Jeg henviser gjerne også til nettstedene Nightscout og StephenBlackWasAlreadyTaken.

Et godt tips er selvfølgelig også å like facebooksiden til Nightscout Norge.

#WeAreNotWaiting

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *