Ann Helen og Åge giftet seg i fjor, og hadde først en fest for forlovere og nærmeste familie. De hadde planlagt vennefest senere på sommeren, men den dagen det skulle være, startet Åge på cellegift-kur. Denne høsten (2016) gir legene små forhåpninger om bedring, og gode venner trommet derfor sammen til et alle tiders spleiselag, for å feire kjærligheten og livet.
Undertegnede ble spurt om å være kveldens fotograf. Først sa jeg nei, bryllup tar jeg ikke, det tør jeg ikke. Av en eller annen grunn klarte event-manager Eli Anne å overbevise meg. Dealen var at jeg fraskrev meg alt ansvar for resultatet, de visste at de fikk en amatør. Det jeg i tillegg ikke visste, var at Aftenbladet var der med både fotograf og journalist – og de hang på slep da vi skulle ut og knipse, som om det ikke var nok å tenke på…. Nåja, de laget et flott oppslag i lørdagsavisen 17/9-16 og saken er også tilgjengelig på aftenbladet.no (hvis du er betalende leser).
Festen startet kl 19.15, og Åge trodde han skulle ut med kompisene og spille poker. Han kom inn til pyntet brud, konfetti og sjampanje, og findressen hang på HC-doen. Det ble et utrolig lite rom for å ta bilder, på grunn av solens bane i september. Og denne amatøren har ikke blitz (og kan ikke å fotografere med blitz heller, for den saks skyld).
På grunn av den korte tiden med godt lys, var nervene mine noe anspent, så hele den lista jeg hadde laget med forslag til positurer glemte jeg helt ut. Men jeg ble helt betatt av et nydelig par som bare betraktet og kjærtegnet hverandre som om de hadde en hel evighet sammen.
Olympus E-M1, M.Zuiko 75mm 1.8, tatt med ISO 1000, 1/200 sekund og blender f/2.0.
Hvordan Eli Anne fikk folk til å stille opp, vet ikke jeg, men her var rikelig underholdning av både kjente og ukjente sangere, musikere og komikere.
Jeg fikk låne Olympus 75mm av en god venn, noe som var utrolig handy med tanke på det dårlige lyset i lokalet. Jeg kunne stille meg på avstand og få sylskarpe bilder på relativt ugunstige lukkertider, takket være både 75mm-ern og ikke minst den innebygde bildestabiliseringa til E-M1.
Det hører med til historien at paret ble kjempefornøyd med bildene, og jeg er både lettet og takknemlig til Gud for at det tross alt ikke gikk verre. Tapasen fra Deja Vu, kakene og kaffen var helt sikkert veldig godt alt sammen, jeg var bare i litt for høyt gir til å nyte det fullt ut.