Hvordan er det egentlig å ha Gud og det guddommelige som emne for studier? Er det ikke slik at den som studerer skal vurdere faget og fagets innhold? Kan du studere teologi på samme måte som en for eksempel studerer zoologi, filosofi eller matematikk?
Teologistudier gir kompetanse til ulike stillinger i menigheter og kristne organisasjoner. Og det trengs. I generasjonen som ble født rett etter 2. verdenskrig (såkalte boomers) ble mange med i Jesus-vekkelsen som gikk over landet vårt på 70-tallet. Mange av disse studerte teologi og kristendomsfag og ble prester, ledere, forkynnere og så videre. Nå er disse blitt, eller i ferd med å bli pensjonister. Det er ikke rocket science å si at nå, nå trengs det mange nye ledere i kirkelig sektor. Og det snart.
Hvis du skal studere teologi, er det en fordel å like å tenke de lange og store tankene. Det er heller ingen ulempe å kunne tenke konsekvent, logisk og prinsipielt. Du bør like å avveie ulike teologiske og etiske standpunkter opp mot en annen, for konklusjonene får ofte store konsekvenser for hvordan vi steller oss i livet og hva vi leder andre inn i.
En teologistudent bør også like å lese. Det er skriftliggjort ufattelige mengder teologi gjennom kirkens snart 2000-årige historie. Det er ikke alt som er så ille. Det å på denne måten lese Bibelen sammen med store kristne tenkere som har levd før oss setter oss bedre i stand til å vurdere de spørsmålene som dukker opp i livet og tjenesten. Å kreve sin rett til å være historieløs er å frata seg muligheten til å lære av andres feil. Hvem rekker vel å gjøre alle feilene selv? Samtiden har også en mengde kristne tenkere. Noen av disse er ofte på Youtube med foredragene sine, men det er i bøkene deres vi virkelig har mulighet til å bli kjent med tenkningen. Vi skylder faktisk dem vi skal preke til at vi setter oss inn i det vi snakker om. Hvem hadde godtatt en lege som ikke hadde studert nervesystemet, blodomløpet, skjelettet, fordøyelsessystemet og så videre? Er de guddommelige og evige spørsmålene mindre verdt?
Så noen ord om teologistudiets kontekst. Jeg har ikke noe imot å studere teologi på et universitet per se, men vil advare mot å gjøre teologistudiet til en ren akademisk øvelse. Jeg mener at teologien ikke er et mål i seg selv, men skal tjene et formål. Formålet har vi som kristne fått i det vi kaller Misjonsbefalingen, «Gjør disipler!» (Matt. 28). Derfor er det menighet og misjon som er konteksten for teologien. Det er der den (skal) brukes. Det er der den skal være til hjelp for vanlige folk i vanlige folks liv og problemstillinger. Det er i menigheten troslivet utøves, det er der vi tilber Gud sammen. Dermed kan vi kalle menigheten vårt hermeneutiske fellesskap. Det betyr at menigheten er stedet for tolking, anvendelse og knøing av bibeltekstene. Samtidig eksisterer menigheten for alle dem som ennå ikke er en del av den, som ikke er disipler. Derfor må teologien også knas på i skjæringsfeltet mellom menighet og samfunn. Av samme grunn er altså teologien ikke først og fremst en lesesals- eller skrivebordsøvelse, men noe som skal utformes og brukes i og for menigheten.
Følgende figur kan bidra til å forstå:
Hva med kall? Trengs det et bestemt kall for å studere teologi? Jeg vil si, nei, det trengs ikke. Det kan være en fordel om det er der, men det er lov å prøve seg. Er dette noe for meg? Ta et år, ta et semester og se om det er noe. I verste fall har du fått muligheten til å finne ut mer om Gud, om Bibelen og om deg selv. I beste fall kan du oppleve det som en student jeg kjenner: ”Det var ikke jeg som valgte teologien, teologien valgte meg.” Kallet kan komme etter hvert, eller bevisstgjøringen kan komme. Andre kjenner på kallet til en bestemt jobb eller tjeneste, og teologistudiet blir for dem et ”nødvendig onde” på veien. Jeg pleier å si at studiet og yrket ofte henger sammen; liker du yrket, er det stor mulighet for at du vil like studiet som leder dit også. Jeg vil uansett si at interesse, kombinert med viljen til å skulle utgjøre en positiv forskjell for andre mennesker er en stor fordel for den som vil studere teologi.