Jeg kjøpte boken Trenger troen forsvares? av Stefan Gustavsson for noen dager siden, og tenkte: den trenger jeg å lese. Undertittelen er jo temmelig ambisiøs: En programerklæring for kristen apologetikk. Jeg er og har vært opptatt av kristent trosforsvar lenge, selv om jeg ikke kan påstå at jeg har hatt emnet som noen altoppslukende spesialinteresse. Jeg er orientert om de fleste ledende apologeter, og har lest flere av dem. Gustavsson er, ikke uten grunn, en av de ledende stemmene i Skandinavia. Derfor er det interessant at han har kommet ut med en ny bok nå i 2016. Den er også glimrende oversatt av Bjørn Hinderaker, og har et etterord av Lars Dahle, hvor han påpeker noen viktige forskjeller på den svenske og den norske debatten.
Trenger troen forsvares? er delt inn i tre hoveddeler. Første del tar opp behovet for å forsvare gudstroen, eller kristentroen om en vil. Den gir en historisk skisse over framgangen for den kristne kirke i Nord-Europa og den raske tilbakegangen de siste tiårene. Det er ingen nådig skildring. Fremtredende personer nevnes med navn, og det er tydelig at Gustavsson mener at kirken med sine ledere og lærere selv har mye av skylden.
Andre del definerer apologetikk som å forklare og forsvare troen. Den viser gode eksempler på apologetikk og logisk argumentasjon hos Jesus, Paulus og Peter. De ulike talene blir analysert og aktualisert. Dette er etter min mening den beste delen av boken, med kapittel 23 som en personlig favoritt. Der drøftes forskjellen på å bli overtalt og overbevist, og at å bli kristen er noe langt mer enn å holde noe for sant. Det innebærer ydmykhet, omvendelse, hjerte og vilje, men at ingen ting av dette gjør oss kristne uten at det er Den Hellige Ånd som gjør sitt verk i oss.
Den siste delen er et rop: Kom igjen! Kom på banen! Vær apologeter for den kristne tro!
Det som er bra med denne boken
Det er ikke vanskelig å finne gode ting å si om denne boken. Den er forholdsvis lettlest. Den er logisk oppbygd. Den er grundig og etterrettelig. Og ikke minst: Den er skrevet ut fra et dyptfølt anliggende om at Norden og Europa igjen skal vende seg til Gud. Det er absolutt boken jeg skulle hatt i 1992, da jeg strevde som verst med spørsmålene om Guds eksistens og Bibelens troverdighet. Dermed er jeg også over på bokens største svakhet.
Det denne boken bommer på
Jeg sitter igjen med følelsen av at Gustavsson er den evangelikale kirken i Nordens svar på Don Quijote, som går til angrep på vår tids ”vindmøller”, nemlig postmodernismen. Når han legger så stor vekt som han gjør på logikk, sannhet, argumentasjon og etterprøvbarhet, avslører Gustavsson at han opererer helt og fullt i et epistemologisk paradigme som hører til i modernismen. Jeg har en tiltagende fornemmelse av at det er ikke der kampen står. Som Mike Breen skal ha sagt: ”Postmodernism in itself is neither bad or good. It just is.”
Trenger troen forsvares? er en glimrende bok for generasjonen 40+, men er dessverre ikke til enormt stor hjelp for aldersgruppen 40 og nedover. (En påstand som selvsagt har mange unntak.) Hvordan forklare og forsvare troen for Generasjon X, Generasjon Y og Generasjon Z, for ikke å snakke om såkalte ”Millennials”? De har andre operativsystem. En annen form for logikk, andre måter å nå fram til overbevisning på. Andre ting som er viktig og mindre viktig. Som en lokal prest i Øst-London nylig fortalte meg: ”Vi har 25 apologetikkstudenter fra Oxford hos oss denne uken. Det de har lært er ikke relevant her. Her spør folk etter slike ting som Er Gud god? Kan han hjelpe meg?”. Det nytter ikke å først skulle omvende mennesker fra postmodernismen til modernismen før de ”virkelig” kan fatte evangeliet. Da blir det nesten som judaistene i nytestamentet, de som mente at jo, evangeliet er for grekere også, men de må først omskjære seg og holde sabbaten…. Vi er i et lignende paradigmeskifte nå. La oss ikke legge unødvendige steiner i veien.
I den mest ekstreme konsekvens faller Gustavssons bok for sin egen ramsalte kritikk av generasjonen over ham. Han er ”generasjonen over” selv nå. Dessverre kommer det litt for tydelig fram i denne ellers flotte boken.